Ouhfff! Jeg er en person som bestandig har vĂŠrt mer glad i Ă„ sove om morgenen, enn kvelden, og derfor har jeg bestandig fĂ„tt min beste sĂžvn pĂ„ morrakvisten...sĂ„ dette var ikke akkurat innertierđ
Men uansett, for de av dere som lurer pĂ„ hvordan fĂžrste natten gikk, sĂ„ kommer fortellingen her đ„°
NĂ„r klokken bikket 0100 besluttet jeg at jeg kunne sette i gang med fĂžrste legging, og gjennomfĂžrte alle kveldsrutinene som jeg mĂ„ igjennom for Ă„ fĂ„ roet ned, og sette kroppen i "modus", og gikk Ă„ la meg....Jeg synes egentlig at det gikk helt fint, og vel under dyna "blinket" Ăžyelokkene usikkert mot taket, i pĂ„vente av ett eller annet, litt usikker pĂ„ hva som skulle komme, og jeg kjente at det Ă„ lese til jeg blir trett er verre nĂ„, enn det det var forrige gang jeg la meg đ
Boken jeg holder pĂ„ med er "Ă ttitallet" av Ketil BjĂžrnstad, og den inneholder akkurat passe mengder med interessante detaljer til at jeg vil lese den, men ogsĂ„ er litt sĂ„nn kjedelig, sĂ„nn at jeg ikke blir holdt vĂ„ken đ
NÄr klokken ble 0200 la jeg den bort, og pÄ et iskaldt rom, med propper i Þrene, og silkemaske foran Þynene, skulle jeg sove!
Det fĂžrste jeg mĂ„tte gjĂžre var Ă„ hente Husgudens dyne (han er ikke her i Ridderheimen, han er hjemme, sĂ„ dyna hans kan fritt stjeles đ ) og deretter sank jeg ned i madrassen, med to skikkelige vinterdundyner over meg, og helt fullt av dunputer og dyner rundt hele meg, sĂ„ trygt! Jeg lĂ„ en stund Ă„ forsĂžkte Ă„ fokusere pĂ„ det som dukker opp innenfor de lukkede Ăžyelokkene, som regel en masse formasjoner som kan minne om Ăžyer og fjell, og roen senket seg. Jeg var klar â€ïž
Vel, nĂ„ skal jeg ikke skryte pĂ„ meg at jeg sank inn i sĂžvnen pĂ„ stillest mulig mĂ„te, men sĂžvnen kom, om enn i rykk og napp, sĂ„ kom den, og mellom kl 0200 og 0600 var der sĂžvn! Og der var ingen mareritt!!! SĂ„ ja!!! Jeg har sovet naturlig for fĂžrste gang i hele mitt voksne liv, om enn ikke sĂ„ mye, sĂ„ ihvertfall godt den tiden jeg sov â€ïž Og jeg var bare oppe Ă„ gikk to ganger đ„ł
En av tingene jeg har slitt med mens jeg har brukt "sovetabeletter", er at nĂ„r jeg stĂ„r opp om morgenen er jeg litt mer distrĂ© og surrete enn vanlig, og mye mĂ„ gĂ„ pĂ„ autopilot, ellers blir ting glemt, sĂ„ jeg var jo spent pĂ„ hvordan denne morgenen skulle bli...og nĂ„r jeg sto der Ă„ vasket ansiktet, og oppdaget at jeg hadde tatt pĂ„ meg "koseposebuksen", (som er et klesplagg som benyttes fra ca kl 2100 om kvelden, og til sengetid) da tenkte jeg at "..huhhh... đł" Men, jeg bestemte meg for at det var ikke pga noe som helst annet enn at underbevisstheten overhode ikke var innstilt pĂ„ Ă„ starte dagen SĂ tidlig đ
At jeg sto opp kl 0600, og at jeg er ferdig med alt jeg vanligvis er ferdig med rundt kl 1300, nĂ„ klokken 0900, er jo en annen sak đ
SĂ„, mens jeg finner ut hvordan jeg skal legge opp dagen videre, kan jeg ta opp igjen ei montering pĂ„ ei kofte jeg gjorde i gĂ„r, og som jeg slettest ikke ble fornĂžyd med đ„ł
SĂ„ fĂ„r dagen vise hvor trett jeg blir, og nĂ„rtid kroppen bestemmer seg for at det er natt, og at noe sĂžvn mĂ„ innfinne seg đ
PS; Bildene jeg har her i dag, er fra en fantastisk tur til Spania i forleden fjor â€ïž
Comments