Ett år og en dag etter at jeg forlot Viken senter for første gang etter kartlegging, var jeg tilbake på dette fantastiske stedet. En merkelig følelse å skulle gå inn her igjen, og tilbringe tre uker sammens med de samme jentene som jeg hadde forlatt i februar.
Jeg grudde meg egentlig litt, jeg var så skrekkelig usikker på hvordan dette skulle gå, men tenke seg til, det gikk kjempefint 🤗
Noen uker før vi skulle tilbake fikk vi tilsendt en oppgave, og den gikk ut på å fortelle om hva som hadde skjedd etter at vi kom hit for første gang....så skulle dette fremføres i første Integrative terapitime....Jeg grudde meg både til å gjennomfør oppgaven, samt å skulle lese skriveriene høyt 😳 Det ble en tårevåt opplesing, og jeg følte meg ikke høy i hatten når jeg nå skulle være helt ærlig om mine opplevelser, om det å være ensom blandt mange, og det å kjenne på utenforskap på et sted som dette, hvor du skal føle deg trygg, inkludert og ivaretatt. Men det gikk så bra!!! Og jeg følte meg nå mye mer som en viktig del av gruppen, enn jeg gjorde når jeg forlot senteret i februar ❤️ Jeg følte meg forstått.
Vi er begynt med morgenbad! Tenke seg til! Hver morgen før frokost strener vi ned til elven å starter dagen med et plask...eller det kan kanskje heller beskrives som et "sig" Vi siiiger ut i vannet, kommer oss under, og strever oss opp igjen 😅 Men for en herlig måte å starte dagen på 🥳 Jeg er jo typen til å ønske å gjøre sånnt noe, og gjerne foreslå det, men når det kommer til stykket så klarer jeg ikke å gjennomfør.... Men ikke nå! Nå er jeg med, hver dag, og nyter det, og er superstolt 🤩 Det å klare å gjennomføre noe slikt som dette er stort for meg. Jeg har en slags sperre inni meg, som hindrer meg i å gjennomfør en hel masse greier i livet mitt, men jeg har jobbet kollosalt med å bryte ned den motstanden, og kanskje går det rette veien nå.
Forøvrig er nå den første uken i Booster 1 straks over, jeg har to uker igjen, og jeg forstår virkelig nå viktigheten av disse boosteroppholdene. Det skjer endringer. Samtidig som det kjentes ut som at vi ikke hadde vært borte fra hverandre og plassen her, så skjedde det en stor endring i det øyeblikket vi leste opp oppgaven våre, ihvertfall gjorde det det for meg 😍
Vi har hatt tre økter med integrativ terapi på disse dagene, noe jeg elsker, men i dag skal vi ha første gruppeterapien, og jeg gruer meg litt, men det må vel gå bra? Dere som kjenner meg, og dere som har fulgt meg, vet at jeg ikke helt liker det rotet som oppstår i en gruppeterapi. I integrativ terapi har alle en viss tildelt tid, og alle prater i tur og orden, mens i gruppeterapien skal alt være så tilfeldig, og det passer meg fryktelig dårlig! Man har ingen oversikt, og ingen kontroll, så jeg liker det ikke, men det blir spennende, og jeg går på 🥳
Så nå må jeg løpe, 5 minutter til vi begynner, kos deg med dagen din vidre 🥰
Comments