Jeg har i mange dager nå gått å tenkt på mitt neste blogginnlegg, uten helt å få tak i hva jeg skulle skrive om 🙈 Det har skjedd så mye bra, så det meste hopper rundt i hodet, og sliter med å finne plassen sin i køa for lansering 😅 Jeg kan fortelle om kampen jeg står i, eller det gode været i Tromsø forrige helg, eller den praktfulle vinmessa vi var på, eller familiepåsken vi har hatt, eller de mørke stundene, de med tårer, og fortvilelse.... Men, som vanlig vil jeg begynne med noe bra 🥰
Forrige helg var det alt mulig slags bra i Tromsø by! Det var Randonee mesterskap, med TV overføring, det var Øl og Vin messe, det var familiebesøk og været var strålende! En av mine nieser var på besøk med kjæresten sin, som også var deltager på messa, og vi "gjorde byen" på fredag 🥳🥳🥳 FOR en herlig dag vi hadde! Og dagen etter var vi sammen på messa ❤️
Det som er aldeles herlig med denne messa, er at det er så utrolig masse kjentfolk der! Man kan risikere å løpe på både naboen, søsteren din, den kompisen du hadde på 70 tallet og de gamle vennene du har mistet litt kontakten med de siste årene 😍🤗 For ikke å snakke om nye venner, kanskje noen du bare møter på messa, år etter år 🥳
Det jeg vil dra frem her, er en god venn jeg hadde på 70 tallet ❤️ Jeg ble kjent med han der foreldrene mine kjøpte hytte, og vi trivdes godt i selskap med hverandre. Jeg var såpass ung, at dette med kjæreste var litt fjernt fortsatt, men vi hang mye i lag, og hadde det riktig så morsomt 😅🥳 Nå er vi begge godt gift med hvert vårt fantastiske menneske, og har levd i mange, mange år, og allikevel, når vi helt tilfeldig løper på hverandre på vinmessa, så er den gode og varme kontakten til stede ❤️ Noen mennesker setter seg i sjela di, og du tenker kanskje en og annen tanke om dem dersom du ser et bilde, men ellers går nå dagene og livet sin vante gang, helt uten at du trenger vedkommende. Plutselig så møtes man, og den trygge og gode følelsen man kjente på den gangen kommer øyeblikkelig tilbake, og man får på sett og vis bare lyst å krype opp i et fang og bli der, i tryggheten ❤️ Slike folk har jeg ikke mange av i livet mitt, men denne gamle vennen fra 70 tallet, han er en av dem ❤️
Så har du nye venner, dem du snakker mat og vin med, og som deler den samme lidenskapen for store menyer med vinpakke med 🥂🥳🥰 Dem møtte vi også ❤️
Så da ble det mange samtaler, og avslutning med lunsj på en av byens delikatesse/vinbar med store doser godt humør, gode samtaler og en fin avtale om en middag i Ridderheimen ❤️ Heres! Jeg gleder meg 🥳
Og hele helga beveget vi oss i en by i strålende sol, blant folk som i all hovedsak gledet seg over dagene med all aktivitet i byen vår 😄
Så kommer tankene snikende da, tankene på at dette glansbildet veldig ofte er en fasade, et bilde på hvor perfekt livet burde være, og ikke en sannhet....men må jeg tenke på det? Kan jeg ikke få lovt å glede meg over det som virkelig er bra i livet, og deretter fortelle om det?
Mange har sagt til meg at de tror jeg lever det perfekte liv, fylt av glede, reiser, flotte folk og gode venner, og at de opplever bloggen min med skyggen av et annet liv som overraskende 🥺
Da må jeg bare gjenta meg selv, kanskje til det kjedsommelige for noen, at jeg ønsker ikke å fokusere på alt det vonde og tunge som har skyggelagt livet mitt, jeg ønsker virkelig, og genuint, å hjelpe alle som sliter i større eller mindre grad, til å klare å se lysere på livet 🤗😍💃🏻💃🏻
Så da gjør jeg det, jeg smiler, klemmer og forsøker så godt jeg kan å skinne litt ekstra, sånn at akkurat du som sliter litt ekstra kan se at det det lar seg gjøre å produsere egne endorfiner og dopamin, og få det til i eget liv ❤️
Skinn for deg selv 🥳🥳🥳🥳🥳 Og la en og annen stråle også treffe andre, så lyser du opp tilværelsen til en annen også, akkurat i dag, når han eller hun kanskje akkurat sliter litt ekstra 🥰
God torsdag, i morra er det helg 🥳🥳🥳🥳
Comments