Det sies jo at sorg inndeles i flere faser, og håpløshet er en av de følelsene mange sliter med i ett av trinnene, jeg lurer på om det er litt sånn med andre hendelser man går igjennom? I mitt tilfelle akkurat nå, så er vel egentlig sorg en av fasene også, sorg over å aldri mere skulle gjøre sovingen enkel 😔
I hele mitt liv har soving vært et nokså altoverskyggende tema. Under oppveksten, og for såvidt senere, oppleves sovingen som en konkurranse... "NEI! Jeg sov ikke! Overhodet ikke! Jeg sover mindre enn deg, uansett hvor lite du sover, så sover jeg mindre, basta!!" Det er litt sånn blant menneskeheten i vår tid..."Nei! Jeg sover ikke, jeg skrur...".
Jeg falt av det lasset for mange år siden, og skulle ønske jeg kunne stå opp å si at "i natt sov jeg som en sten, fra hodet traff puta, og til klokka ringte nå" 😅😅😅
Men kanskje jeg møter på mange slike, siden jeg faktisk har sovet lite, og at konkurranseinstinktet til menneskene er slik at vi skal ha det verre, eller bedre, eller ha mer eller mindre, enn de fleste? Sånn ut fra hva det er snakk om?
Vel, uansett, jeg sørger for tiden litt over å aldri mer skal kunne kjenne på den følelsen av å ta en liten tablett, og vite at i løpet av en liten stund nå, så sover jeg.
Et annet "trinn" i denne prosessen min er følelsen av håpløshet 😣 Nå har jeg hatt to netter med god, naturlig søvn, og det er nok til at min underbevissthet tar overhånd, og tror at nå er det bra! Nå er det over! Så kommer en sånn natt som jeg har hatt i natt 🤨 En gang hver time har jeg vært oppe, og timene har gått så sakte 🧐 Da føler jeg virkelig på håpløsheten, og katastrofetanker 😔
Jeg sitter her nå, og føler meg litt håpløs 😔
Men bevares! Nå ser jeg fortsatt ikke mørkt på fremtiden, det har vært flere gode netter enn jeg trodde, og jeg er bare halvveis i de 14 dagene legen forespeilet meg, så dette skal gå bra 😁 Men for de av dere som også har gått i gang med deres egen nedtrapping av medikamenter, så føler jeg det er viktig å vite om nedturene også, det er ikke enkelt, og det skal det heller ikke være, men vi klarer det ❤️
Når klokken er bikket sent på kveld, og du kjenner at, "Joda, nå kan jeg legge meg", så er det utrolig frustrerende når tankene tar overhånd, og samvittigheten er svart som bek for noe man har gjort, eller ikke gjort, sagt eller ikke sagt, og selv baksiden av øyelokkene ikke fungerer 😔
Det er som om den der elendige underbevisstheten har en helt annen oppfatning av meg selv, enn det jeg i min enkle overbevissthet har! Jeg jobber hver dag for å bli et bedre menneske, både for meg selv og andre, og jeg håper stadig vekk på at den personen jeg er i dag, er god nok til å bli tilgitt for sine ubevisste dårlige valg og handlinger som kan ha såret eller skuffet andre, tidligere i livet mitt.
Alle mennesker har et valg, og jeg velger å være god ❤️
Så, med et bilde av meg i mandelblomstring takker jeg for følge i dag, og sier som de sier på radio "Stay tuned" det kommer mer 😅
PS: Alle bildene jeg legger ut her på alle blogginnlegg er mine, og alle som jeg selv ikke er på, har jeg tatt selv ❤️
De to øverste i dagens innlegg er tatt på Bleik i fjor sommer, og meg i mandelblomstring er tatt i Altea i februar av Husguden ❤️
Resten er tatt i Ridderheimen 🥰
Comments