Etter å ha kjørt hjemmefra en tidlig morgen, i et praktfullt vær, og i praktfulle omgivelser, ankom jeg Viken senter med et helt flyttelass 😅 Jeg har altså med meg både bord, matte, , fotskammel, fotoutstyr, duk, to kofferter (en nesten bare fyllt med garn 😅) ryggsekker, kauper og bokser...her skal jeg ikke lide noen nød de neste ukene ❤️
Her har jeg fått tildelt et helt likt rom som under kartlegginga, men i 1. etg denne gangen, så jeg får ikke så mye trappetrening som jeg hadde håpet på 😎 Men siden jeg er så utrolig glemsk, som det jeg er, så er det greit å bare ha noen få skritt å gå både hit og dit 😅
Jeg har nå vært her i akkurat en uke og en dag, og da har jeg sånn ca 8 uker igjen, og det må jeg si, at dersom fortsettelsen blir slik som begynnelsen, så gleder jeg meg.
Vi er 10 forskjellige damer, satt sammen på Ex-teamet, og i alle aldre, så for meg er det ganske utfordrende å la være å prøve å finne min plass her. Nå skal jeg jo ikke finne plassen min, jeg skal jo lære meg å TA den plassen jeg har krav på, og det er ikke det enkleste, så jeg sitter mye på rommet med mine "venner" fra TV-serien The good wife...jeg er kommet til sesong 6 😅 Og strikkingen går fort fremover ❤️ Det blir litt julegaver, det blir nok det 🥳
Opplegget her på senteret passer meg, ser det ut for. Favoritten er "Integrativ terapi", et terapiform som lar oss bruke den kreative delen vår til å jobbe med "selvet". Her kan jeg sikkert bli "best i klassen" 😅 Vanlig gruppeterapi derimot.....det er ikke like enkelt....der må jeg nok ha litt mere tid på meg. Men nå har jeg jo bare vært her i 8 dager, så jeg må kanskje utvise tålmodighet 🤗
Maten er alt for god!!! Jeg er nå omsider falt inn i vanen med havregrøt om morgenen igjen, men smoothie til lunsj er ikke mulig å få til, så i dag har jeg samlet sammen litt frukt og cottage chees på et fat, som jeg akter å spise til lunsj, ellers kommer jeg til å rulle ut herfra 😅 Det serveres nydelig lunsj og middag hver dag, og noen dager får vi sågar dessert også...det er nesten ikke til å holde ut 😅
Heldigvis er det både basseng og gymsal her, så det lar seg gjøre å trimme litt, i tillegg til å benytte den fantastisk vakre naturen rundt senteret, men jeg er jo skrekkelig makelig anlagt, og trives jo fryktelig godt i godstolen med strikkinga i fanget...så jeg må nok anstrenge meg litt for å bevare formen sånn nogenlunde 😅
Men hvordan går det nå egentlig da? Jotakk, det går bra....eller...? Det blir noen tårer, man kjenner seg hjelpeløs, men samtidig i varetatt, og for første gang kjenner jeg litt på det å føle meg ensom, når jeg er aleine, det er jeg ikke vant til. Jeg trives godt alene i mitt eget selskap, men det er noe annet når alle de andre i gruppa samles, og er aktiv i sammens, og jeg kjenner på "utenforskapet" 😔 Men jeg satser på at tiden vil hjelpe meg, og gi meg troen på at jeg kan stole på de andre, og at vi her inne er på en måte en hel organisme, som beveger seg mot et felles mål; å oppnå helhet med seg selv.
Planten over her brukte jeg i den første Integrative timen vi hadde, for å beskrive meg selv, og det var en mektig opplevelse! Jeg har aldri jobbet på denne måten før, sånn konkret, og det gir meg et helt nytt perspektiv ❤️
Nå stikker jeg til undervisning, vi skal også lære litt teori! Tenk så heldig jeg er ❤️
Ha en god onsdag, gjør den til din 🥰
留言